Prahas historie

Området ved Praha har vært bebygd siden de eldste tider, og byen ligger i et knutepunkt mellom eldgamle handelsveier nord–sør og øst–vest i Mellom-Europa. Den første skriftlige opptegnelse om byen er imidlertid først fra 928, da den allerede var residensstad for fyrstene av p?emyslide-ætten, Böhmens første herskerdynasti. På denne tiden bestod bosetningskomplekset av Praha på venstre bredd og kongeborgen Vyšehrad med omkringliggende bebyggelse litt lenger opp ved høyre bredd av Vltava.

Fra 973 ble den første tsjekkiske bispestol opprettet i Praha (1344 erkesete). Etter hvert vokste de forskjellige bosetningene sammen og ble utvidet med nye «byer». Gamlebyen (Staré m?sto) fikk byrettigheter ca. 1230, Lillesiden (Malá strana) 1257, Hrad?any (rundt kongeborgen av samme navn) 1320 og Nybyen (Nové m?sto) 1348.

Under keiser Karl 4 ble byen sterkt utbygd, mange praktfulle bygninger ble reist, og den ble et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske rike. I 1348 fikk Praha sitt universitet – det første i Mellom-Europa. En folkeoppstand i 1419 innledet husitterkrigen, og under denne fikk byen store skader, men på 1500-tallet ble den igjen et rikssentrum med blomstrende kulturliv og aktiv byggevirksomhet. I 1618 var defenestrasjonen i Praha den umiddelbare foranledning til at Trettiårskrigen brøt ut. Fra 1650 av minsket byens økonomiske betydning, og befolkningen ble i stor utstrekning germanisert.

På 1700-tallet opplevde Praha en ny arkitektonisk storhetsperiode (barokken), da bl.a. arkitektene Dientzenhofer bygde flere palasser og den praktfulle Nikolauskirken på Lillesiden. På 1700- og 1800-tallet ble Praha også sentrum for den tsjekkiske nasjonale oppvåkning (1848 slavisk kongress, revolusjon i Praha). I annen halvdel av århundret konsentrerte den nasjonale kultur og vitenskap seg her (byggingen av Nasjonalteatret, Nasjonalmuseet, det tsjekkiske vitenskapsakademi). Samtidig førte jernbaneutbyggingen i Böhmen og industrialiseringen til en betydelig vekst og byutvidelse. Ved sterk innflytting fra landsbygda sank den tyske andel av byens befolkning fra 50 % i 1850 til 14 % i 1880.

Fra 1918 var Praha Tsjekkoslovakias hovedstad. Byen ble okkupert av tyskerne 15. mars 1939 og deretter gjort til sete for den tyske riksprotektor og Protektoratet Böhmen–Mährens regjering. En væpnet oppstand 5. mai 1945 befridde byen fra okkupantene, og den ble endelig unnsatt av sovjethæren 9. mai samme år.

Høsten 1968 var Praha sentrum for begivenhetene i forbindelse med Warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia. November 1989 var det i Praha store demonstrasjoner som førte til kommunistregimets fall. Da Tsjekkoslovakia ble delt i to stater, ble Praha fra 1993 hovedstaden i Tsjekkia (Den tsjekkiske republikk).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *